FAQ hus og hjem
Omtrent halvparten av utslippene kommer fra produksjon av hvitevarer og kjøkkenbenk og andre halvparten fra skap og hyller. Skap og hyller (som vi har antatt bestå av tre) står for ca 80% av det totale materialforbruket i kg. Når det gjelder produksjon av sponskiver til skap og hyller så har vi tatt med utslipp fra avskoging i beregningene. Dette henger sammen med den globale økende etterspørselen etter trevirke (se beskrivelsen ovenfor om beregning av utslipp fra avskoging).
Utslippene fra produksjon av hvitevarene er beregnet ved å ta hensyn til alle materialene som går med i produksjonen. Det nye kjøleskapet/fryseren veier f.eks. 70 kg og består av karbonstål (47%), polystyrenplast (14%), polyuretanplast (14%), glas (10%) og mindre mengder av en hel del andre materialer som kobber, aluminium og elektronikkomponenter. Denne materialsammensetning har blitt hentet fra EC (2016). Deretter har vekten av materialene blitt multiplisert med utslippstallene for tilsvarende materiale som angir hvor mye drivhusgasser som slippes ut under utvinning og foredling av 1 kg material.
Bilreisene i sammenheng med renoveringen er ikke tatt med i beregningen, ei heller elektrisitet from brukes for å installere det nye kjøkkenet fra f.eks drill og elektriske skrutrekkere.
Hvor har antatt at følgende deler av kjøkkenet byttes ut i oppussningen:
– Et kombiskap kjøleskap/fryser (220/100 liter). 211 kg CO2
– Elektrisk kokeplate. 42 kg CO2
– Elektrisk ovn. 139 kg CO2
– Mikrobølgeovn. 70 kg CO2
– Kjøkkenvifte. 105 kg CO2
– Oppvaskmaskin. 166 kg CO2
– Oppvaskkum og vannkran. 53 kg CO2
– Skap og hyller. 1224 kg CO2
– Øvrig (20 % av ovennevnte). 402 kg CO2
Vi har brukt globale gjennomsnitt for gjenvinning av metall, plast, glass og papp. Når det gjelder trebaserte materialer som ikke kan gjenvinnes som f.eks. sponskiver, så antar vi at disse forbrennes og at energien brukes til fjernvarme.
Forskjellige typer av dusjhoder bruker ulike mengder vann. Moderne dusjhoder bruker generelt sett vesentlig mindre vann enn gamle dusjhoder. Vi har regnet med at de forskjellige dusjhodene bruker følgende mengde vann:
– Standard dusjhode: 12 liter per minutt
– Sparedusjhode: 6 liter per minutt
Strømforburkningen gjelder den strøm som behøves for å drive bergvarmepumpen og utslippet kommer fra norsk strømmiks. Vi har brukt data fra Electricity Map om norske utslipp fra elektrisitetsproduksjon. Der vi har beregnet et gjennomsnitt for de ulike regionene i Norge.
Vi har antatt at vannet er 46 °C og at vi bruker 15 liter vann på oppvasken.
Det er viktig å forstå at vi i kortspillet Klimasjekken ser på bare global oppvarming, og ikke andre miljøpåvirkninger eller temaer innenfor bærekraftig utvikling som ofte forknippes med klimaspørsmålet. Noen økologiske matvarer kan altså ha flere positive effekter på andre miljøspørsmål, helsespørsmål, osv., men dette tar vi ikke hensyn til i dette spillet.
Vi har antatt at dusjvannet er 39 °C. Om man f.eks. dusjer 10 min med vanlig dusjhode med men senker temperaturen med 5 °C (til 34 °C) så reduseres utslippene med 16 %.
Vi har ikke eksplisitt antatt noe temperatur når vi har gjort beregningene, men basert oss på statistikk fra svenske energimyndigheten på faktisk energiforbruk for oppvarming i lignende klima. En senkning av temperaturen på 1 grad minsker energiforbrukningen med ca 5% ifølge den svenske energimyndigheten.