FAQ mat og dricke

Spillet har flere kort som handler om årlig forbruk av mat og drikke etter visse dietter: blandet kosthold (med forbruk av forskjellige typer kjøtt), vegetarisk kosthold og vegansk kosthold). Blandet kosthold “norsk gjennomsnitt” tilsvarer det gjennomsnittlige årsforbruket av mat i Norge, 572 kg per person i år, baserat på data från Helsedirektoratet (2018)  och FAOSTAT. 

De andre diettene er satt sammen slik at de er sammenlignbare med diettene fra en svensk forskningsstudie fra 2016.

Alle diettene har samme årlige kaloriinntak. 

I den vegetariske dietter har kjøttet blitt erstattet av belgvekster, egg og ost. I vegandietten har melkeprodukter blitt erstattet med sojaprodukter og vegetabilske oljer, og kjøtt og fisk er erstattet med vegetabilske proteinkilder som belgvekster, nøtter og frø. Inntaget av protein i vegandietten er lavere enn i de andre diettene, men er i linje med de anbefalte nivåene. Mer informasjon om diettene finner du her. 

På kortet med “blandet kosthold, frittgående kyr” og “blandet kosthold, frittgående kylling” har vi antatt at kjøttforbruket ligger på samme nivå som den gjennomsnittlige nordmann, men at alt kjøtt kommer fra frittgående kyr respektive frittgående kylling.

Frittgående kyr betyr storfe som går på fritt beite, i motsetning til storfe som står oppstilt i stallen, en vanlig oppavlingsmetode i mange land. Kyr brukes da som en generisk betegnelse på all storfe, selv om kjøtt fra okser også ingår. 

“Frittgående kylling”​ betyr kyllinger som går fritt utendørs, i motsetning til konvensjonelt oppavlede kyllinger, som riktignok også er frittgående, men innendørs (oppavlingssystemet tilsvarer det som på engelsk heter free-range chicken). Begge måtene å avle kylling på kan ansees tilsvare økologisk oppavling med tanke på dyrevelferd, selv om både kyrne og kyllingene spiser en del konvensjonelt dyrket.

Begrepet “måltid” brukes på visse kort (måltid med svinekotelett,…). I disse måltidene inngår det tilbehør til kjøttet/kjøttsubstituttet som finns på kortet. Mer spesifikt har vi regnet med følgende tilbehør:

– Svinekoteletter 150 g, med 300 g poteter
– T-benstek 150 g, med 300 g poteter
– Kyllingbein, med 300 g poteter
– Halloumiburger 100 g med 60 g brød
– Vegetarisk kjøttdeig 150 g, med 75 g pasta

I alle fallene står kjøttet eller kjøttsubstituttet for den største delen av utslippet av drivhusgasser.

Maten i alle diettene og måltider representerer gjennomsnittlig forbruk i Norge. I de tilfellene der matvarer importeres har vi tatt hensyn til dette og regnet med utslippene fra importen til Norge.

Den oppmerksomme spilleren kommer å se at produkter fra storfe (storfekjøtt, melk, ost, smør, osv.) gir store utslipp av drivhusgasser sammenlignet med andre matvarer. Denne store klimapåvirkningen har tre hovedgrunner: 1) storfe er drøvtyggere som slipper ut metan (i motsetning til gris og kylling), 2) Storfe har en lavere forplantningstakt. Ei ku føder bare en kalv i året, mens en purke kan få mellom 20-30 grisunger per år og ei høne kan legge flere 100 egg per år, 3) storfe krever mer for per kg kjøtt enn de øvrige kjøttypene vi ser på i spillet. 

Det som stikker ut for drøvtyggere (som kyr, får og vannbøfler) er deres evne til å fordøye gress. Dette skjer i magen ved hjelp av spesielle mikroorganismer som kan bryte ned cellulosen i gresset. I forbindelse med dette dannes det metan som så pustes ut av dyret.  For meieriprodukter står metan utslippene for ca halvparten av de utslippene i karbondioksid-ekvivalenter.

Utslippstallene som vises på kortene kan ansees å være representative for både konvensjonell og økologisk dyrket mat. Mange studier har sammenlignet klimapåvirkningen fra konvensjonelle og økologiske dyrkede matvarer og konkludert med at bare er minimale forskjeller på produksjonsmetodene. På den ene siden brukes ikke kunstgjødsel i økologisk jordbruk, hvilket er positivt for klimaet ettersom produksjonen av kunstgjødsel krever mye energi. På den andre siden er innhøstingen lavere når man dyrker økologisk, som gjør at den totale påvirkningen som ett hektar dyrket mark gir opphav til fordeles på en mindre mengde av mat. Totalt sett jevner dette seg ut, når man regner ut kg karbondioksidutslipp per kg ferdig produkt. 

Det er viktig å forstå at vi i kortspillet Klimasjekken ser på bare global oppvarming, og ikke andre miljøpåvirkninger eller temaer innenfor bærekraftig utvikling som ofte forknippes med klimaspørsmålet. Noen økologiske matvarer kan altså ha flere positive effekter på andre miljøspørsmål, helsespørsmål, osv., men dette tar vi ikke hensyn til i dette spillet.

Vi har antatt at den vegetariske kjøttdeigsausen er basert på vegetabilsk protein fra t.eks, soya-, hvete-, eller havreprotein. Tallet på kortet skal betraktes som en kvalifisert overslag da veldig få publiserte studier finns i dette emnet. 

Generelt sett er transport av matvarer veldig effektivt. Derfor får ikke f.eks sukkererter fra Nederland så store utslipp selv om de transporteres en relativ lang vei.  Av samme grunn er utslippene for roser fra Nederland koblet 99% til oppvarming av drivhus, og mindre enn 1% til frakt.

Vi har gjort så realistiske antagelser som mulig med tanke på transportruter og transportmidler (lastebil/båt/fly) for å gjenspeile virkeligheten på best mulig måte. F.eks. har vi antatt at bananer transporteres med båt fra Sør-Amerika, og at all melk for å drikke er produsert i Norge. 

For de fleste matvarer står transporter for en liten del av matens totale klimapåvirkning. Et viktig unntak er mat fraktet med fly, f.eks. visse eksotiske frukter, sukkererter og asparges. Frukt og grønnsaker fraktet med fly kan faktisk ha like stor klimapåvirkning som kjøtt. Generelt er det viktigere hva vi spiser, enn hvor maten er produsert. 

Når det gjelder bananer som kommer med båt fra Sør-Amerika står frakten for en tredjedel av utslippene.

Vi har gjort følgende antagelser om porsjonenes størrelse:

– En tallerken yogurt med musli består av 300 g yogurt og 70g musli. 
– Hvert ostesmørbrød består av 35 g brød, 15g ost og 7,5 g smør. 
– En brødskive med egg består av 35 g brød, 60g egg og 7.5g margarin.
– En tallerken med havregrynsgrøt består av 100 g havregryn og 150g havremelk.

Nei, vi har ikke tatt dette med i beregningene. Disse utslippene er riktignok ikke ubetydelige, men regnes som regel som en del av transportsektoren heller enn matvaresektoren.

Nei, vi har ikke tatt dette med i beregningene. Disse utslippene er riktignok ikke ubetydelige, men regnes som regel som en del av bo-sektoren heller enn matvaresektoren.