DRIVHUSGASSER
Det finnes flere forskjellige drivhusgasser som bidrar til global oppvarming. I Klimasjekken tar vi med de viktigste gassene i beregningen. D.v.s. Karbondioksid (CO2), Metan (CH4) og lystgass (N2O). Karbondioksid kommer først og fremst fra forbrenning av fossile brennstoff og utslipp fra muldjord som brukes som dyrket mark. Muldjord består av store mengder organisk materiale som inneholder karbon. Når jorden bearbeides og dyrkes, brytes det organiske materialet ned og karbonet slippes ut i atmosfæren i form av karbondioksid. For kortene “produksjon av biodiesel” samt kortet med “oppussing av kjøkken” har vi i tillegg tatt med effektene av avskogning (se under).
Metan kommer først og fremst fra drøvtyggeres fordøyingssystem og lagring av gjødsel. Mikroorganismer som danner metan trives nemlig spesielt godt i gjødsel og i drøvtyggeres syrefrie fordøyingssystem.
Lystgass kommer hovedsakelig fra produksjon av kunstgjødsel, fra muldjord som brukes til dyrket mark og fra gjødsel som har blitt spredt ut på åker og beitemark (uansett om det er kunst eller dyregjødsel). Også her spiller mikroorganismer en viktig rolle. I jorden finnes den nemlig mikroorganismer som lever på å bryte ned næringsrike nitrogenforbindelser i gjødselen, og i den prosessen bygges det lystgass.
Forskjellige drivhusgasser bidrar forskjellig till globale oppvarming. For å kunne sammenligne og legge sammen forskjellige gasser, regner vi om klimapåvirkningen fra metan og lystgass till den mengden karbondioksid, har samme påvirkning på klimaet. Dette kalles å beregne “karbondioksid ekvivalenter”. For å kunne gjøre dette må man velge en beregningsmetode og en tidshorisont som man bedømmer klimapåvirkningen over. 1 kg lystgass har f.eks. ca. 300 ganger så stor påvirkning på klimaet som 1 kg karbondioksid om påvirkningen beregnes på 100 år sikt. Så 1 kg lystgass kan derfor anses som ekvivalent med 300 kg karbondioksid, d.v.s. 300 kg karbondioksid ekvivalenter. På denne måten kan vi beskrive klimapåvirkningen av forskjellige aktiviteter, selv om utslippene består av forskjellige drivhusgasser. Modellen vi bruker heter “Global Warming Potential” og vi ser på konsekvensene av utslippene over 100 år, som er vanlig for denne typen av beregninger. For mer informasjon om drivhuseffekten og ulike drivhusgasser kan du f.eks. se her.